Industriell utvikling

Vindkraft, arbeidsplasser og industriell utvikling

Vindkraft og arbeidsplasser henger nøye sammen. Ikke minst er dette noe vi har sett i andre land, som Tyskland. I dag har dette landet mer enn 100 000 ansatte i vindkraftindustrien, noe som kan måle seg med antall ansatte i bilindustien. I Danmark er eksport av vindturbiner en av landets største.

Likevel er det ikke bare i de direkte sammenhengene det store antall jobber finnes når man ser på vindkraftindustrien. Den viktigste måten vindkraft kan styrke næringsaktivitet er å bidra til å unngå at det oppstår et stort og permanent kraftunderskudd i regionen, slik det har skjedd i Møre og Romsdal.

Dette henger sammen med en nasjonal, langsiktig og bærekraftig energipolitikk.

Det finnes i dag ingen overordentlig energipolitikk frem mot 2020 eller senere. Energiloven av 1991 overførte ansvaret for utbygging av ny kraft til markedet og fjernet på den måten offentlig styring over ny kraftproduksjon. Resultatet er en skjev fordeling av produksjon og etterspørsel og til dels store kraftunderskudd i flere regioner. Dette er uheldig for næringslivet og setter arbeidsplasser i fare. Offentlig diskusjon om energipolitikk er dessuten ofte preget av en blanding av begrepene industribygging og kraftutbygging, og skiller ikke mellom modne og mindre modne teknologier. Resultatet er en utsettelse av viktige avgjørelser og en sementering av de pågående kraftkrisene utover i det neste tiåret.

I den offentlige debatten må det skilles mellom kraftutbygging og forskning og utvikling av ny energiteknologi. I dag har OED for stor fokus på den teknologi¬utviklingen som kan bli morgendagens energikilde og altfor liten fokus på kraftutbygging med teknologi som er moden for bruk i dag. De to henger sammen men må komme i riktig rekkefølge.

A) Kraftutbygging. Det er naturlig å sette målsettinger frem til 2020 da dette er et årstall EU har fokus på. Det er to grunner til økt kraftproduksjon:

• Sikre at eksisterende næringsliv og kraftkrevende industri sikres nok kraft også i fremtiden slik at den kan utvikles videre og også i fremtiden sikre norsk velstand.
• Utvikling at en ny industriell fot for norsk næringsliv gjennom utbygging av CO2 fri gasskraft og landbasert og bunnfast offshore vindkraft basert på dagens teknologi.

Et viktig spørsmål blir hvordan energimiksen skal være for den økte kraftproduksjonen frem mot 2020. Flere alternativer er mulige, hvor en kombinasjon er den mest sannsynlige:

• Vannkraft
  • Oppgraderinger/utvidelser av eksisterende anlegg, utbygging av nye vassdrag, småkraft
• Gasskraft (med og uten rensing)
• Vindkraft
  • Onshore/offshore (på land og på grunt vann – dvs mindre enn 30-35 m)

Manglende utbygging av ny kraft har medført at det er innført et eget prisområde i Møre og Romsdal, som igjen har ført til at næringslivet der betaler 250 millioner mer for kraft enn sine konkurrenter i andre deler av landet. Dette truer arbeidsplasser. En utbygging av ny kraft gjennom moden fornybar energi som vindkraft til lands og på grunt vann vil utvikle kompetanse som gir eksisterende industri et nytt bein å stå på, samtidig som det gjør det mulig å bli med på en historisk vekstnæring i Europa og i andre land.

B) Forskning som kan lede mot utviklingen av ny teknologi.
Flytende vindkraft er fremdeles på prototypestadiet og vil etter all sannsynlighet ikke være tilgjengelig i stor skala før etter 2020. Potensialet kan være meget stort dersom kommersialisering av teknologien lykkes, men dette gjenstår fremdels å se. Man står i fare for å gjøre en stor feil dersom man planlegger og baserer energiproduksjonen utover neste tiår på at teknologien lykkes og blir tilgjengelig innen få år.

Det er i dag en prototype under bygging for en flytende vindturbin. Dette er Hywind konseptet med en modifisert Siemens 2,3 MW turbin. Så vidt vites blir alle komponentene produsert utenfor Norge, inkludert fundamentet. Dette er en tankevekker.

Norge har stor kompetanse på virksomhet til havs og flytende strukturer. Norge har imidlertid ennå lite kompetanse på vindkraft. Denne må bygges fra bunnen av, og det er kun en måte å gjøre det på. Det må utvikles vindkraft på land og på grunt vann, hvor erfaringene tas med på dypere vann. Studier Tekna har gjort viser at en gjennom en slik satsing kan Norge etablere i underkant av 100.000 nye arbeidsplasser der en betydelig del av omsetningen etter hvert vil gå til eksport. Her ligger forbindelsen mellom energiproduksjon i dag, industribygging i dag og energiproduksjonen i fremtiden.

Dette stemmer med den virkeligheten vi opplevde da Norge ble en oljenasjon. Man hadde produsert olje i mange år da vi fant olje i Norge. Men da vi fikk store prosjekter utenfor kysten våknet næringslivet. De tenkte at jeg har jo levert leidere til skip i mange år – kanskje jeg kan gjøre det her også. Jeg har malt skip – hvorfor ikke male plattformer også. Og slik bygget det på seg, til Norge er en av verdens ledende leverandører av avansert teknologi til oljeindustrien. Slik kan det også bli for vindkraft.

I Europa og resten av verden satses det i dag kraftig på vindkraft. I løpet av de neste årene skal det investeres mange hundre milliarder på vindkraftprosjekter. Flaskehalsen til denne satsingen er underleverandører. Det kreves tusenvis av komponenter til hver eneste turbin – og det skal bygges mange tusen turbiner. Turbinene skal fabrikeres, med generatorer, instrumentering og styringssystemer, leidere, heiser, rotorblader og tusen andre små og store deler, det skal bygges fundamenter, turbinene skal løftes på plass, de skal prøves ut, det skal etableres drifts- og vedlikeholdsrutiner – det er ikke mangel på oppgaver norsk industri bør være vel plassert for å delta i.

Deler av norsk industri har allerede tatt denne hansken. Det tidligere ”Levreandørnett Olje- og gass” har nå etablert sin egen fokus på vindkraft. Les mer om det her.

Lenke: http://www.oil-and-gas.net/index.php?page_id=19980